Min iver og glede over å ha knekt podcastkoden førte meg via Trygdekontoret til samtidsessayisten Ida Lødemel Tvedt. Bergenserens overflødighetshorn av kunnskap og kjappe replikk, fengslet meg totalt, da hun snakket med Thomas Seltzer om Renè Girards syndebukkteori. Min nysgjerrighet var grundig pirket i, så jeg lånte med meg hjem Girards og Tvedts bøker, for å ta en nærmere titt.
Marianegropen består av 43 essays, noen er korte men de fleste strekker seg over 10-17 sider. Etter å ha hørt samtalen på den nevnte podcasten, og lest etterordet i Syndebukken ( du kan lese den her! ) så var jeg klar for en essaysamling som tydelig reflekterer over Girards idèer, i Tvedt sine tolkninger.
Det fikk jeg ikke, og heldigvis må jeg innrømme, for dette var noe helt annet, og mye saftigere enn jeg hadde sett for meg! For Marianegropen er alt annet enn tørr sakprosa, hvor forfatteren drøvtygger på andres tanker. Denne essaysamlingen sparker virkelig fra seg, skrevet som den er, med mye humor og kvalifiserte refleksjoner. Temaene er mange og Ida Lødemel Tvedt kvier seg ikke for å by på seg selv, i mange av essayene.