Vi priser våren med hagedugnad i by og bygd. Nærmere bestemt ønsker vi oss artikler om private kjøkkenhager og andre typer nyttehager og kollektivt drevne hager som skolehager , parsellhager , kolonihager og andelslandbruk . Vi vil særlig sette fokus på dyrking og høsting av frukt , bær , grønnsaker , urter , humle og andre nyttevekster som attåtnæring og fritidsaktivitet.
Fram til begynnelsen av 1800-tallet var det helst prester, embetsmenn og velstående handelsfolk som hadde nyttehager. Potetprestene agiterte fra slutten av 1700-tallet for potetdyrking , men folk flest var skeptiske. I siste halvdel av 1800-tallet talte botanikeren Frederik Christian Schübeler nyttevekstenes sak. Han ga blant annet ut en håndbok om kjøkkenhager rettet mot allmuen og tok i 1884 initiativ til Det norske hageselskap , som i dag har 22 000 medlemmer i nærmere 300 hagelag over hele landet.
En annen hagebrukspioner, statsgartner Peter Nøvik fra Ytterøy , ivret for smaahaver for arbeidere . Den første kolonihagen , Gjeddeløkken , ble anlagt i Halden i 1896. Norsk kolonihageforbund ble etablert drøyt 30 år senere og organiserer en del av dagens kolonihager. Dyrking i parseller har vært utbredt og ofte drevet av nød, i dag mest som hobby. Hagebruk har også vært drevet og drives i parker , på tak og terrasser, i vinterhager og drivhus .
Links to lokalhistoriewiki.no (56)
nb.noNasjonalbiblioteket | Norske bøker, aviser, tidsskrift og bilder på nett
slekt.noslekt.no - verktøykasse for slektsgranskere
Nasjonalbiblioteket | Norske bøker, aviser, tidsskrift og bilder på nett