Et typisk problemstilling for en sørlending på sjøen er: Hvor langt er det fra A til B?
Andre har jo samme problemstilling – og da spesielt i bil, på sykkel eller tilsvarende. På land er alt dette løst siden man følger veier, stier og sykkeltraseer. Alle er kartlagt til minste centimeter og resten dreier seg bare om smarte algoritmer. På havet er ting så meget annerledes. Ferdsel på havet begrenses jo ikke av en fast rute. Det finnes kartlagte farleder, men det hjelper lite i skjærgården når man skal farte mellom holmer og skjær utenfor farleden.
En litt regntung morgen tenkte jeg at det må da kunne gå an å lage seg en slags “vei” i vannet. Men hvordan lager man seg en “vei” basert på havoverflaten? Vel. Det er det andre som har funnet ut av før og det heter “thinning”. Metoden brukes for eksempel til å lage “skjeletter” fra bilder over mennesker. Og det er jo akkurat det jeg var ute etter: En metode som finner minste mulige representasjon av en flate uten at “topologien” eller formen blir forstyrret.